PRESENTASJONSSKISSE

Den ferdige skissen for hvordan jeg ser for meg at fotomontasjen kommer til å bli seende ut, er klar. Jeg tegnet den en lørdagskveld da jeg satt barnevakt, sånn omtrent 23:00, lørdag, 27. September. Selv om denne skissen skal presentere situasjonen, det som skjer og hvordan folk reagerer, så er det ikke nødvendigvis slik sluttbildet blir. Når jeg tok bildene til fotomontasjen brukte jeg nemlig mye tid på å prøve ut ulike vinklinger, stillinger og plasseringer, slik at jeg var sikker på å få personer som kom til å passe i forhold til hverandre i fotomontasjen.

Presentasjonsskisse av «Speidertur»

Vi befinner oss på Våland, i Hå-Nærbø speidergruppe sin hytte. Vi har oversikt over stueområdet og opplever en helt normal situasjon på en speidertur. Det er fire jenter, en gutt og en kvinnelig leder som er på tur. Det hele tar utgangspunkt i at alle driver med sine ting, mens en av dem bestemmer seg for å prøve å skremme de andre, og vi får være vitner til hva dette fører til.

Kameraet er rettet mot en sofagruppe med et lavt stuebord foran. På stuebordet står det en bolle med popcorn som er sølt litt ut på bordet, til høgre på bordet er det en bok «Før jeg brenner ned», det er en bok om en pyroman, og passer inn på grunn av noe litt internt: «en gang speider, alltid pyroman». På veggen bak sofaen er det et vindu. Ved siden av stuebordet, står det et høyere kjøkkenbord hvor noen spiller monopol.

I vinduet står en jente med stort tuppert hår og sort sminke, hun har hendene plassert på vinduet og ett skummelt blikk som prøver å skremme de på innsiden. Hun har på seg en sort T-skjorte.

Personen nærest vinduet i sofaen, blir tydelig skremt der hun sitter med høgre arm på nakkestøtten og en hånd som klorer seg fast, høgre fot ligger strekt ut i sofaen mot armlenet, venstre fot på gulvet og venstre arm i ansiktet på personen ved siden av, som en reaksjon av å bli skremt. Blikket viser også at hun ble redd. Hun har på seg kosebukse, hettegenser og rosa sokker, håret er løst.

Den som blir slått i ansiktet sitter med ryggen inntil ryggen i sofaen. Føttene er plassert på bordet slik at knærne er trukket opp. Jenta holder en godtepose med venstre hånd, høyre hånd har hun i ansiktet hvor hun blir slått. Hun gråter (litt mascara for å lage «mascara tårer»), har hale i håret, pysjbukse, stor genser og tjukke sokker.

I den enden av sofaen som peker mot kameraet, står speiderlederen (i sofaen) med bøyde knær og prøver å roe ned de andre ved å holde ut en arm og holde den ene pekefingeren mot munnen for og «hysje» på speiderne. Damen står med venstre skulder mot kameraet, og vi får henne litt i profil. Hun har på seg turbukse, speiderull T-skjorte, grå ullsokker utenpå turbuksa og lilla crocs. Håret hennes er krøllet, og sminken hennes består av foundation, brunlig øyenskygge, litt mascara, brun øyenbrynsblyant, og røde lepper. Hun har og et par briller på nesen, boken på bordet tilhører henne.

Ved kjøkkenbordet, på en hvit stol, sitter en gutt i profil, med høyre skulder vendt mot kamera. Han peker mot personen i vinduet, og ler. Han synes ikke det er skummelt, bare morsomt å se at andre blir skremt. Han har på seg en sort lue, blå bukse, speiderskjorte og speiderskjerf. Til høyre på bordet ligger den gamle Nokia mobiltelefonen hans.

På motsatt side av kjøkkenbordet sitter en jente med Paris-fletter i håret. Hun lener seg over bordet for å benytte sjansen til å jukse i Monopol mens gutten ikke har oppmerksomheten på brettet. Hun har på seg sort bukse, blå ullgenser med glidelås og tøfler. Hun har litt rosa blush i kinnene og et lurt smil om munnen. Colaboksen hennes står ved siden av henne på bordet, hun har et sugerør for å slippe å ødelegge tennene.